Modul 2: Oppmuntre til digital autonomi for unge mennesker samtidig som man forebygger overgrep i læringsprosessen

Målet med modulen

Denne modulen har tittelen "Oppmuntre til digital autonomi for unge mennesker samtidig som du forebygger overgrep i læringsprosessen". Denne modulen tar sikte på å gi lærere verktøy og strategier for å fremme sunn og sikker bruk av teknologi blant unge mennesker, med fokus på å utvikle kritiske ferdigheter samtidig som de identifiserer og unngår potensielle fallgruver. Sammen vil vi utforske hvordan vi kan veilede unge mennesker mot informert digital autonomi, og sikre berikende og trygge læringsmiljøer. Ved å mobilisere en rekke ressurser og strategier, vil lærere lære å dyktig navigere i utdanningslandskapet, og fremme et dynamisk og beriket læringsmiljø for elevene sine.

Læringsutbytte

Ved slutten av denne modulen vil elevene tilegne seg kunnskapen og ferdighetene som er nødvendige for å fremme digital og informert autonomi og sikre et trygt og berikende læringsmiljø. Læringsutbyttet for denne modulen er som følger:

Kunnskap: 

  • Forstå digital autonomi.
  • Digitalt medborgerskap.
  • Personvern og sikkerhet på nettet.

Ferdigheter: 

  • Evne til å gi elevene mulighet til å ta kontroll over sine digitale liv og ta informerte beslutninger om deres digitale bruk.
  • Ferdigheter i å gi retningslinjer for online tilstedeværelse og digitalt fingeravtrykk.
  • Mulighet til å tilby praktisk veiledning om administrasjon av personverninnstillinger.

Liste over emner

Denne enheten tar sikte på å gi elevene en definisjon og dybdeforståelse av digital autonomi og dens betydning i våre samfunn i den digitale tidsalderen. Ved å utvikle ferdigheter til å ta kontroll over sine digitale liv og ta informerte valg, vil unge mennesker være bedre forberedt på å navigere i den digitale verden selvstendig og trygt. I en tid da teknologi er sentralt i hverdagen vår, er det avgjørende å utstyre unge mennesker med ferdigheter til å navigere i den digitale verden uavhengig og ansvarlig.

Denne enheten utforsker det grunnleggende om digitalt medborgerskap, og gir deltakerne en grundig forståelse av rettigheter, ansvar og normer for passende atferd på nettet. I den digitale tidsalderen er det viktig å kjenne til og respektere reglene og atferden som styrer interaksjoner på internett, for å fremme et sunt og respektfullt nettmiljø for seg selv og andre, inkludert behovet for å respektere andre, beskytte ens personlige informasjon og rapportere upassende oppførsel.

Denne enheten understreker viktigheten av å forstå hva et digitalt fotavtrykk er og praktisere sikker nettatferd, for eksempel bruk av sterke passord, gjenkjenne phishing-forsøk og regelmessig sikkerhetskopiering av data. Det handler også om å forstå omfanget av våre digitale handlinger: hvordan handlinger på nettet kan påvirke digitalt omdømme, mental helse og personlig sikkerhet. Forstå viktigheten av å opprettholde en positiv og konstruktiv tilstedeværelse på nettet og forstå konsekvensene av skadelige handlinger.

Målsetting, nøkkelbegreper, ferdigheter som skal utvikles

Etter denne modulen vil du kunne:

Læringsveiledning

Denne modulen kan berikes med daglige diskusjoner om viktigheten av digital autonomi for unge mennesker, og fremheve hvordan de tilegnede ferdighetene kan brukes i deres daglige og akademiske liv. Den bør støttes av kollektive refleksjoner, og alltid oppmuntre elevene til å kontinuerlig utvikle disse ferdighetene og opprettholde en kritisk tilnærming til informasjonen de møter på nettet.

Motiverende kasus

Mr. Digiwise, en lærer, la merke til at unge mennesker i organisasjonen hans er avhengige av sosiale nettverk for informasjon, men mangler kritiske evalueringsferdigheter. Da han var bekymret for falske nyheter utviklet han et pedagogisk prosjekt for å forbedre elevenes digitale autonomi og bevissthet om feilinformasjon.

Prosjektet hans fokuserer på to hovedområder: å trene studenter til å bruke digitale verktøy for informasjonssøk og verifisering, og fremme en kritisk tilnærming til nettkilder. Et sekundært mål er å forhindre digitalt misbruk ved å lære verifiseringsteknikker.

Faser for implementering

  1. Planlegging – Identifisere nøkkelferdigheter som å evaluere kilder og oppdage skjevheter, velge læringsressurser, inkludert faktasjekkingsverktøy som FactCheck.org.
  2. Opplæring – Gjennomføre forskningsworkshops om søkemotorer og verifisering, analysere casestudier av falske nyheter og diskutere deres innvirkning.
  3. Prosjektarbeid – Grupper undersøker aktuelle problemer, identifiserer falske nyheter, verifiserer informasjon og publiserer funn på en blogg.
  4. Evaluering – Grupper presenterer bloggene sine, reflekterer over verifiseringsutfordringer og diskuterer strategier for å motvirke feilinformasjon.

Resultater

  • Kritisk tenkning og autonomi – Studentene utvikler selvstendige forskningsferdigheter og et spørrende tankesett.
  • Bevissthet om falske nyheter – De lærer å gjenkjenne og verifisere feilinformasjon.
  • Engasjement og samarbeid – Gruppeprosjekter fremmer teamarbeid, og blogging gjør læring interaktiv.

Konklusjon

Digiwises prosjekt gir elevene mulighet til å navigere i digitale rom på en ansvarlig måte, og utstyrer dem med viktige ferdigheter for å identifisere falske nyheter og bli informerte borgere.

Refleksjonsspørsmål for åpen diskusjon:

Q1. Hvordan kan lærere effektivt integrere kritisk tenkning og digitale ferdigheter i læreplanen for å hjelpe elevene med å navigere på internett trygt og ansvarlig?

Q2. Hva er de potensielle utfordringene elevene kan møte når de prøver å identifisere og verifisere informasjon på nettet, og hvordan kan disse utfordringene løses i klasserommet?

Q3. På hvilke måter kan samarbeidsprosjekter, som å lage blogger, øke elevenes forståelse av feilinformasjon og forbedre deres digitale autonomi?

Tema 1: Forstå digital autonomi

Digital autonomi hos unge mennesker er en avgjørende ferdighet som omfatter evnen til å bruke teknologi uavhengig, effektivt og sikkert. Tallrike studier viser at denne ferdigheten bidrar betydelig til tenåringers personlige utvikling og selvtillit. 

For eksempel lar bruken av digitale plattformer unge mennesker utvikle problemløsningsferdigheter, mestre komplekse oppgaver, men også unnslippe foreldrenes tilsyn, noe som øker deres selvtillit og mestringsfølelse (se Grenser https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles/10.3389/fpsyg.2021.632713/full studien).

Digital autonomi hjelper også tenåringer med å navigere kritisk i et nettmiljø. Dette inkluderer muligheten til å verifisere sannheten til informasjon og unngå fallgruvene ved falske nyheter. Denne ferdigheten er spesielt viktig i en kontekst der ungdom i økende grad blir eksponert for sosiale medier og informasjon på nett uten tilstrekkelig tilsyn

(se APA https://www.apa.org/monitor/2023/09/protecting-teens-on-social-media#:~:text=URL%3A%20https%3A%2F%2Fwww.apa.org%2Fmonitor%2F2023%2F09%2Fprotecting,100 studien).

COVID-19-pandemien har fremhevet viktigheten av disse ferdighetene, ettersom digitale verktøy har blitt avgjørende for utdanning og sosialisering. Tenåringer har brukt teknologier for å holde kontakten, fortsette å lære og opprettholde sosiale interaksjoner, og viser digitale mediers evne til å fylle tomrommet etter personlige interaksjoner, samtidig som de fremhever behovet for å støtte deres utvikling på en trygg og informert måte (se Grenser https://www.frontiersin.org/journals/psychology/articles/10.3389/fpsyg.2021.632713/full

Utvikling av digital autonomi hos unge mennesker er derfor ikke begrenset til teknisk læring, men inkluderer også å øke bevisstheten om etisk og ansvarlig atferd, og dermed bidra til deres opplæring som informerte digitale borgere.

Unges digitale autonomi er avgjørende i læringsprosessen av 4 hovedgrunner:

Digital autonomi lar unge mennesker utvikle viktige ferdigheter som informasjonsinnhenting, kritisk evaluering av kilder og teknisk problemløsning. Disse ferdighetene er uunnværlige i en verden der tilgang til informasjon er allestedsnærværende og evnen til å skille pålitelig informasjon fra falske nyheter blir stadig viktigere (se Grenser og APA).

Ved å være digitalt autonome kan unge mennesker ta ansvar for sin egen læring. De kan utforske emner av personlig interesse, bruke nettressurser for å utdype kunnskapen sin og lære i sitt eget tempo. Dette fremmer en mer personlig og engasjerende tilnærming til utdanning (Grenser).

Mestring av digitale verktøy blir stadig mer etterspurt på arbeidsmarkedet. Ved å utvikle sin digitale autonomi fra en tidlig alder, tilegner elevene seg verdifulle ferdigheter som vil forberede dem bedre til å gå inn i et profesjonelt miljø der digitale teknologier spiller en sentral rolle (Grenser).

Læring om digital autonomi inkluderer også bevissthet om etisk atferd på nettet, beskyttelse av personopplysninger og personvernhåndtering. Dette hjelper unge mennesker med å navigere i den digitale verden på en ansvarlig måte, og reduserer risikoen forbundet med misbruk og cybertrusler (APA).

Ved å mestre digitale verktøy og fullføre komplekse oppgaver på nettet, kan unge mennesker utvikle større selvtillit og trygghet.

Praktisk øvelse: Øke ungdommens bevissthet om digital autonomi

Mål: Denne øvelsen tar sikte på å øke bevisstheten blant unge mennesker om viktigheten av digital autonomi og lære dem å bruke digitale verktøy selvstendig og kritisk. 

Varighet: 2 timer 

Nødvendige materialer: Datamaskiner eller nettbrett med Internett-tilgang / Projektor og lerret / Papir og penner for å ta notater

Trinn for trinn:

Introduksjon og definisjon (15 minutter)

Klassediskusjon: Start med en interaktiv diskusjon om hva digital autonomi betyr. Be elevene dele sine ideer og erfaringer. Skriv ned nøkkelord på tavlen.

Definisjon: Gi en klar definisjon av digital autonomi, som forklarer dens betydning i hverdagen.

Informasjonssøk (30 minutter)

Forskningsaktivitet: Del klassen inn i små grupper. Be hver gruppe velge et emne (f.eks. virkningen av sosiale medier på ungdoms psykiske helse). Deres oppgave er å søke etter informasjon om dette emnet ved hjelp av ulike søkemotorer og informasjonskilder på nettet.

Kildekritikk: Hver gruppe bør vurdere påliteligheten til kildene de finner. Oppgi kriterier for denne evalueringen (f.eks. tre spørsmål: Er forfatteren identifiserbar og troverdig? Er kilden ny?, er nettstedet anerkjent?).

Presentasjon og debatt (30 minutter)

Presentasjon: Hver gruppe presenterer resultatene sine for klassen, og forklarer hvordan de fant og bekreftet informasjonen.

Debatt: Organiser en debatt der grupper diskuterer informasjonen som er funnet, og fremhever forskjellene og likhetene mellom kildene deres. Oppmuntre elevene til å stille spørsmål og diskutere faktasjekkingsteknikker.

Nyttige ressurser å bruke:

Denne øvelsen hjelper unge mennesker til å forstå viktigheten og fordelene med digital autonomi og til å utvikle kritiske ferdigheter som kan brukes på en tverrgående måte for å navigere i den digitale verden på en ansvarlig og selvstendig måte.

Tema 2: Forstå digitalt medborgerskap

Digital citizenship refers to the responsible, ethical and secure use of digital technologies. It encompasses a wide range of behaviours and skills needed to navigate the digital world. This includes understanding online rights and responsibilities, protecting privacy, security, actively participating in online communities, and using digital resources ethically.

Knowing and practicing Netiquette online is one of the conditions of digital citizenship. Netiquette, or digital etiquette, is a set of rules of good conduct that govern online interactions. It aims to promote respectful and responsible behaviour on the internet. Here are the basics of netiquette:

  • Use respectful and courteous language in all online communications.
  • Avoid insults, abusive language and hate speech.
  • Respect the opinions and perspectives of other users, even if you disagree.
  • Write clear and well-structured messages to avoid confusion.
  • Use punctuation and capitalisation appropriately (avoid writing in capital letters, as this is equivalent to shouting).
  • Don’t share personal or sensitive information without consent.
  • Respect the privacy of others by not giving out their personal information without their permission.
  • Take responsibility for the content you post and share.
  • Check the veracity of the information before disseminating it to avoid the spread of fake news.
  • Be open to different cultures, opinions, and perspectives.
  • Avoid bias and stereotypes in your communications.
  • Respect the copyrights and licenses of online content.
  • Do not plagiarise or copy other people’s work without their permission.
  • Use strong passwords and protect your accounts from unauthorised access.
  • Be vigilant against phishing attempts and malware.
  • Resolve disagreements constructively and respectfully.
  • Avoid public conflicts and try to resolve disputes privately when possible.

Essential tools and resources to be up to date on developments but also to receive advice are available. Netiquette Guidelines https://www.netmanners.com/ is a relevant online resource to learn about good online practices. StaySafeOnline www.staysafeonline.org provides tips for safe and responsible online browsing as well as Sunn fornuft Media https://www.commonsensemedia.org

By following these basic rules of netiquette, educators and young people can help create a more respectful, safe and friendly online environment.

Here is also a selection of YouTube channels that are highly recommended for learning netiquette and other aspects of digital etiquette, suitable for young people:

  1. TheOdd1sOut:
    • Denne kanalen tilbyr humoristiske animasjoner om livserfaringer, inkludert interaksjoner på nettet og passende atferd. Kanalen er populær blant tenåringer takket være hennes morsomme og lærerike tone (All for the Boys https://allfortheboys.com/10-good-youtubers).
  2. Brave wilderness:
    • Selv om den først og fremst fokuserer på natur og dyreliv, inneholder denne kanalen meldinger om nettsikkerhet og respekt for informasjon, noe som kan bidra til å øke bevisstheten blant unge mennesker om viktigheten av nettsikkerhet (All for the Boys https://allfortheboys.com/10-good-youtubers).
  3. Ukomfortable samtaler med en svart mann::
    • Denne kanalen, arrangert av Emmanuel Acho, tar opp sensitive sosiale temaer og oppmuntrer til respektfulle og informerte samtaler, nyttig for å forstå viktigheten av respektfull kommunikasjon på nettet (Outward Bound https://outwardbound.org/blog/10-youtube-channels-recommended-for-young-people).
  4. Jacy og Kacy::
    • Håndverks- og utfordringsvideoene på denne kanalen er populære blant unge mennesker og berører noen ganger temaer relatert til nettetikke og respekt for andre i kommentarer og interaksjoner (TubeRanker https://tuberanker.com/blog/teenage-youtubers).
  5. Grace and GraceDenne kanalen, drevet av to venner, tar for seg mote, skjønnhet og hverdagsliv samtidig som den fremmer respektfull og positiv oppførsel på nettet (TubeRanker).

Disse kanalene gir ikke bare underholdning, men inneholder også viktige budskap om nettatferd, digital sikkerhet og respektfull kommunikasjon, som er avgjørende for netikette. Du finner mer informasjon om kanalene direkte på YouTube.

Praktiske aktiviteter om etisk atferd

Fiktive scenarier og gruppediskusjon (30 minutter)

  • Kasusstudie: Presenter fiktive scenarier der unge mennesker må ta etiske avgjørelser på nettet (f.eks. hvordan de skal reagere på falsk informasjon delt av en venn, hvordan de skal beskytte personopplysninger ...).
  • Gruppediskusjon: Del klassen inn i små grupper for å drøfte disse situasjonene og foreslå løsninger. Hver gruppe deler deretter sine ideer med klassen.

Lag en praktisk veiledning (15 minutter)

  • Sammendrag: Basert på gruppediskusjonen vil elevene lage en veiledning kalt "Hvordan være autonom og ansvarlig på nettet." Denne veiledningen bør inneholde veiledning om å søke informasjon, evaluere kilder og etisk atferd på nettet.
  • Deling: Elevene kan dele veiledningene sine med jevnaldrende eller legge dem ut i klasserommet.

Konklusjon (10 minutter)

Avslutt med en diskusjon om viktigheten av digital autonomi og hvordan ferdighetene som læres kan brukes i deres daglige og akademiske liv. Oppmuntre elevene til å fortsette å utvikle disse ferdighetene og forbli kritiske til informasjonen de møter på nettet.

Tema 3: Beherske digital sikkerhet og personvern

Som lærer er det avgjørende å lære opp unge mennesker om beste praksis for personvern på nettet for å forberede dem til å navigere i en stadig mer kompleks og sammenkoblet digital verden. Personvern er avgjørende for å forhindre risiko som identitetstyveri, nettmobbingog utnyttelse av personopplysninger.Ved å lære elevene hvordan de kan administrere personopplysningene sine på en sikker måte, gir du dem verktøyene de trenger for å beskytte seg mot trusler på nettet. I tillegg hjelper denne opplæringen dem med å utvikle ansvarlig og etisk atferd på Internett, og dermed styrke deres selvtillit og selvstendighet i bruken av digitale teknologier. Å investere i denne opplæringen fra en tidlig alder bidrar til å dyrke en generasjon som er mer bevisst og motstandsdyktig mot utfordringene i den digitale verden.

Et digitalt fotavtrykk består av sporene du legger igjen på nettet når du bruker internett. Dette inkluderer alle dine nettaktiviteter som meldinger, bilder, videoer, kommentarer og til og med søk. Hver handling du gjør på internett bidrar til dette fotavtrykket, som kan være synlig og tilgjengelig for andre, noen ganger på ubestemt tid.

Å forstå viktigheten av ditt digitale fotavtrykk er avgjørende, siden det kan påvirke ditt personlige og profesjonelle liv betydelig. Et godt administrert digitalt fotavtrykk kan hjelpe deg med å skape et positivt bilde på nettet, gunstig for fremtidige muligheter som opptak til høyskoler eller jobbsøk. Omvendt kan upassende informasjon eller innhold skade omdømmet ditt og få negative konsekvenser. Derfor er det viktig å ta i bruk ansvarlig og gjennomtenkt praksis når du samhandler på nettet, beskytte personvernet og sikkerheten din samtidig som du bygger et positivt digitalt fotavtrykk.

Nedenfor er de vanligste truslene du kan bli utsatt for på nettet.

Typer trusler:

Phishing er en nettbasert svindelteknikk der angripere utgir seg for å være pålitelige enheter, for eksempel banker eller populære nettsteder, for å lure brukere til å avsløre sensitiv personlig informasjon, for eksempel passord, kredittkortnumre eller bankinformasjon.

To nettressurser kan hjelpe deg med å:

Kaspersky, et cybersikkerhetsselskap, tilbyr en omfattende veiledning som forklarer hva phishing er, hvordan du gjenkjenner det og hvordan du beskytter deg mot det. Click here to visit Kaspersky guide   

The FTC, tilbyr en veiledning om å gjenkjenne og unngå phishing-svindel, inkludert pedagogiske videoer og eksempler fra den virkelige verden. Click here to visit the FTC guide

Kontoovertakelse er en ondsinnet aktivitet der uautoriserte personer får tilgang til en nettkonto ved å omgå eller bryte sikkerhetstiltak. Dette kan inkludere bruk av teknikker som å stjele passord, utnytte sikkerhetssårbarheter eller sosial manipulering for å få legitimasjon. Når de får tilgang, kan hackere stjele personlig informasjon, utgi seg for å være offeret eller bruke kontoen til uredelige formål.

Malware er en sammentrekning av "malicious software", skadelig programvare, et program eller kode designet spesielt for å skade, forstyrre eller få uautorisert tilgang til datasystemer. Skadelig programvare kan ha mange former.

En datalekkasje, også kjent som et datKInnbrudd, oppstår når sensitiv, konfidensiell eller beskyttet informasjon ved et uhell eller bevisst blir utsatt for uautoriserte personer. Disse dataene kan inkludere personlig identifiserbar informasjon, finansiell informasjon, forretningshemmeligheter, helsedata og andre typer konfidensiell informasjon.

DatKInnbrudd kan oppstå av en rekke årsaker, for eksempel:

  • Cyberangrep: Hackere bruker teknikker som hacking, phishing eller skadelig programvare for å få tilgang til databaser og stjele informasjon.
  • Menneskelig feil: Ansatte kan ved et uhell sende sensitiv informasjon til feil person, eller feilkonfigurere sikkerhetssystemer, noe som tillater uautorisert tilgang.
  • Utilstrekkelige sikkerhetstiltak: Utilstrekkelige sikkerhetstiltak, som svake passord eller usikre systemer, kan lette uautorisert tilgang til data.

Ondsinnet intern tilgang: Ondsinnede personer kan frivillig avsløre konfidensiell informasjon.

I møte med disse truslene er det viktig å ta i bruk god praksis for å beskytte personvernet ditt. Her er de viktigste handlingene du må utføre:

  • Bruk sikre passord: Det er viktig å bruke sikre passord og unngå å bruke de samme passordene på nytt på tvers av forskjellige kontoer. Hvert passord skal være unikt, komplekst og vanskelig å gjette. Her er noen anbefalte fremgangsmåter:
  • Lag sterke passord: Bruk en kombinasjon av store og små bokstaver, tall og spesialtegn. Et sterkt passord bør være minst 12 tegn langt.
  • Unngå vanlige passord: Hold deg unna passord som er enkle å gjette som «password123» eller «admin».
  • Bruk passordbehandlere: Passordbehandlere kan generere og lagre sterke, unike passord for hver av kontoene dine, noe som gjør det enklere å administrere dem på en sikker måte.
  • Oppdater passord regelmessig: Endre passordene dine med jevne mellomrom for å forbedre sikkerheten.
  • Aktiver tofaktorautentisering (2FA): Å legge til et ekstra lag med sikkerhet med 2FA kan redusere risikoen for uautorisert tilgang betydelig, selv om passordet ditt er kompromittert

Klikk her for å lære mer: 3 tips for å lage sterke passord https://infosec.yorku.ca/three-easy-tips-to-choose-a-strong-password.

  • Oppdatering av programvaren: Å holde programvaren og operativsystemene oppdatert er avgjørende for å opprettholde sikkerheten og funksjonaliteten til enhetene dine. Her er grunnen til at det er viktig:
    • Forbedret sikkerhet: Programvareoppdateringer inkluderer ofte oppdateringer for sikkerhetssårbarheter som har blitt oppdaget. Ved å oppdatere regelmessig beskytter du systemet ditt mot potensielle trusler og utnyttelser.
    • Forbedret ytelse: Oppdateringer kan også inkludere ytelsesforbedringer, slik at programvaren kjører mer effektivt og jevnt.
    • Tilgang til nye funksjoner: Programvareoppdateringer kommer ofte med nye funksjoner og forbedringer som kan forbedre brukeropplevelsen din.
    • Feilrettinger: Oppdateringer løser feil og problemer i programvaren, og reduserer sannsynligheten for krasj og andre problemer.
    • Kompatibilitet: Å holde programvaren oppdatert sikrer kompatibilitet med andre oppdaterte applikasjoner og enheter, og gir en sømløs brukeropplevelse.

For å sikre at programvaren alltid er oppdatert, aktiver automatiske oppdateringer der det er mulig, og se regelmessig etter oppdateringer for alle applikasjonene og operativsystemene dine. Denne proaktive tilnærmingen hjelper deg med å holde deg beskyttet og nyte de nyeste funksjonene og forbedringene

  • Vær forsiktig med e-poster og lenker: Identifiser mistenkelige e-poster og unngå ondsinnede lenker. Å identifisere mistenkelige e-poster betyr:
  • Kontrollere avsenderens adresse: Bekreft at e-postadressen er legitim og fra en pålitelig kilde.
  • Ser etter røde flagg: Vær forsiktig med uventede e-poster, spesielt de med hasteforespørsler eller tilbud som virker for gode til å være sanne.
  • Undersøker innholdet: Dårlig grammatikk, stavefeil og generiske hilsener er ofte tegn på phishing-forsøk.
  • Bekrefte vedlegg og koblinger: Hold musepekeren over lenker for å se den faktiske URL-en før du klikker og unngå å laste ned vedlegg fra ukjente avsendere.
  • Angi alltid personverninnstillingene dine på sosiale nettverk: Konfigurer personverninnstillinger for å begrense tilgangen til personlig informasjon. Konfigurering av personverninnstillinger betyr:
  • Begrense profilsynlighet: Juster innstillingene dine for å sikre at bare venner eller godkjente kontakter kan se profilen din og personlige opplysninger.
  • Kontroller innleggspublikummet: Velg hvem som kan se innleggene og oppdateringene dine, og sørg for at sensitiv informasjon bare deles med pålitelige personer.
  • Gå gjennom tredjepartstilgang: Sjekk regelmessig hvilke apper og nettsteder som har tilgang til kontoene dine på sosiale medier, og tilbakekall tillatelser for de du ikke lenger bruker eller stoler på.
  • Administrer taggingsalternativer: Angi at kontoen din skal kreve godkjenning før du blir tagget i innlegg eller bilder, noe som gir deg kontroll over det digitale fotavtrykket ditt.

Aktivitet med scenarioark og rollespill (25 minutter)

Mål: Denne praktiske øvelsen hjelper unge mennesker med å tenke kritisk på å beskytte sin personlige informasjon på nettet og engasjere seg i sikker atferd.

Gjennomføring

  1. Gruppedannelse: Del elevene inn i små grupper på 3 til 4 personer.
  2. Distribusjon av scenarioark: Gi hver gruppe et scenarioark som beskriver en vanlig situasjon på nettet (se eksempler nedenfor).
  3. Scenarioanalyse: Hver gruppe bør analysere scenariet og svare på følgende spørsmål:
    • Hva er personvernrisikoen i dette scenariet?
    • Hva er de beste fremgangsmåtene som personen i manuset burde ha fulgt for å unngå disse risikoene?
    • Foreslå en løsning eller strategi for å beskytte personopplysninger i dette spesifikke tilfellet.
  4. Samling og tilbakemelding: Hver gruppe presenterer sitt scenario og sine løsninger for resten av klassen. Oppfordre andre elever til å stille spørsmål og komme opp med andre ideer.

Konklusjon og diskusjon (10 minutter)

  1. Sammendrag av god praksis:
    • Oppsummer de beste fremgangsmåtene for å ivareta personvernet på nettet som foreslått av de ulike gruppene.
    • Legg vekt på viktige aspekter som å bruke robuste passord, utvise forsiktighet med informasjonen som deles på sosiale medier, og prioritere sikkerhetsoppdateringer...
  2. Spørsmål og svar:
    • Åpne diskusjonen for spørsmål og oppmuntre elevene til å dele sine egne erfaringer og tanker om personvern på nettet.
Eksempler på scenarier
  1. Scenario 1:
    • Beskrivelse: Sarah mottar en e-post fra "banken" sin som ber henne om å bekrefte sin personlige informasjon ved å klikke på en lenke.
    • Spørsmål:
      • Hva er tegnene på at denne e-posten kan være et phishing-forsøk?
      • Hvordan kan Sarah bekrefte ektheten til e-posten?
      • Hva er den beste tilnærmingen til å administrere nettbankinformasjon?
  2. Scenario 2:
    • Beskrivelse: Kamal legger ofte ut feriebilder på sine sosiale nettverk, inkludert detaljert informasjon om hvor han befinner seg.
    • Spørsmål:
      • Hvilke risikoer er forbundet med å dele slik informasjon?
      • Hvilke endringer kan Kamal gjøre i personverninnstillingene sine?
      • Hvilke råd vil du gi Kamal for å beskytte personvernet hans på sosiale medier?
  3. Scenario 3:
    • Beskrivelse: Lisa bruker samme passord for alle nettkontoene sine, inkludert sosiale medier, meldinger og netthandel.
    • Spørsmål:
      • Hva er farene ved denne praksisen?
      • Hvordan kan Lisa effektivt administrere passordene sine?
      • Hva er tofaktorautentisering, og hvordan kan det hjelpe Lisa?

Quiz spørsmål for selv-vurdering

Ordliste over termer

Også kjent som digital kompetanse, som definert av EU, refererer til evnen til å få tilgang til, forstå, evaluere og skape informasjon ved hjelp av digital teknologi. Det omfatter en rekke ferdigheter, inkludert grunnleggende datakunnskaper, internettsurfing, kritisk tenkning om digitalt innhold, bevissthet om cybersikkerhet og mestring av bruken av digitale verktøy for kommunikasjon, produktivitet og kreativitet. Denne definisjonen er i tråd med EU-kommisjonens handlingsplan for digital utdanning og initiativer for å fremme digitale ferdigheter og kompetanser for alle innbyggere. 

[Kilde: den europeiske kommisjonen. (2018). Handlingsplan for digital utdanning.]

Tofaktorautentisering (2FA) er et sikkerhetstiltak som forbedrer beskyttelsen av nettkontoer ved å kreve to separate elementer for å bekrefte brukerens identitet. Disse to elementene kan omfatte:

  1. Noe du vet: Et passord eller en PIN-kode.
  2. Noe du har: En fysisk enhet som en smarttelefon, en sikkerhetsnøkkel eller et token som genererer midlertidige koder.
  3. Noe du er: En biometrisk funksjon som fingeravtrykk, ansiktsgjenkjenning eller stemmegjenkjenning.

Målet med 2FA er å legge til et ekstra lag med sikkerhet ved å gjøre det mye vanskeligere for angripere å få tilgang til en konto, selv om de klarer å få passordet. Dette reduserer risikoen for hacking og svindel på nettet betydelig.

Det digitale fotavtrykket er antall spor og informasjon du legger igjen når du bruker internett og digitale enheter. Dette inkluderer alle nettaktiviteter som innlegg på sosiale medier, kommentarer, e-poster, søkemotorsøk og netthandel. Disse dataene kan samles inn, lagres og noen ganger deles av selskaper, nettsteder eller applikasjoner, og oppretter en digital profil som kan brukes til en rekke formål, inkludert målrettet annonsering, atferdsanalyse og overvåking.

Digitalt fotavtrykk kan være frivillig (informasjon du deler med vilje) eller utilsiktet (data som samles inn uten at du er helt klar over det). Å administrere og beskytte ditt digitale fotavtrykk er avgjørende for å opprettholde personvernet og sikkerheten din på nettet, og for å opprettholde et godt digitalt omdømme.

Ansvarlig og etisk bruk av digitale teknologier, som omfatter atferd som å respektere andres personvern på nettet, praktisere trygge internettvaner og bidra positivt til nettsamfunn. Digitalt medborgerskap innebærer også å forstå sine rettigheter og plikter i den digitale verden.

 [Source: Common Sense Education Digital Citizen Program]

Et datKInnbrudd, eller datKInnbrudd, oppstår når sensitiv, konfidensiell eller beskyttet informasjon ved et uhell eller med vilje blir eksponert, avslørt eller åpnet av uautoriserte personer. Disse dataene kan inkludere personlig identifiserbar informasjon (PII), finansiell informasjon, helsedata, forretningshemmeligheter eller andre typer konfidensiell informasjon.

Malware, skadelig programvare, en sammentrekning av " malicious software", er et program eller en kode designet spesielt for å forårsake skade, stjele data eller forstyrre den normale driften av et datasystem, nettverk eller enhet. Skadelig programvare kan ha forskjellige former, inkludert:

  • VirusProgramvare som reproduserer seg selv ved å infisere andre programmer eller filer.
  • Trojanere: Programmer som utgir seg for å være legitime, men som utfører ondsinnede handlinger når de er installert.
  • Ormer: Skadelig programvare som replikerer og sprer seg på tvers av nettverk uten å måtte legge ved andre filer.
  • Spyware: Programvare som overvåker og i hemmelighet samler inn informasjon om brukeraktiviteter.
  • Ransomware: Programmer som krypterer en brukers data og krever løsepenger for å dekryptere dem.
  • Adware: Programvare som viser uønskede og ofte invasive annonser.

Bibliografi og referanser

Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the European Education and Culture Executive Agency (EACEA). Neither the European Union nor EACEA can be held responsible for them. Project number: 2023-1-NO01-KA220-ADU-000151380 

nb_NONorwegian