Modul 7: Posisjoner deg selv som en ressurs I opplæring av elever
Målet med modulen
Denne modulen, med tittelen "Posisjoner deg selv som ressurspedagog gjennom en omfattende tilnærming", har som mål å utstyre lærere og trenere med de nødvendige ferdighetene og kunnskapene for effektivt å støtte elevenes læringsreiser.
Ved å integrere et bredt spekter av ressurser og strategier, vil lærere lære å navigere i utdanningslandskapet på en dyktig måte, og fremme et dynamisk og berikende læringsmiljø for elevene sine.
Læringsutbytte
Etter fullføring av denne modulen, vil deltakerne ha tilegnet seg kunnskapen og ferdighetene som er nødvendige for å effektivt posisjonere seg som ressurspedagoger gjennom en omfattende tilnærming, inkludert å få innsikt i den dynamiske naturen til skjermforhold blant nye generasjoner og integrere denne forståelsen i deres daglige pedagogiske praksis på en begrunnet og rasjonell måte. Som oppført nedenfor:
Posisjonere deg selv som ressurspedagog gjennom en omfattende tilnærming
Kunnskap:
- a. Navigere i det digitale utdanningslandskapet:
- Bekrefte forståelsen av den mangefasetterte verdenen av digital opplæring, som omfatter trender, utfordringer og muligheter på tvers av ulike læringsmiljøer.
- Uttrykke kjennskap til viktige konsepter, teorier og rammeverk innen digital pedagogikk, utdanningsteknologi og instruksjonsdesign for effektivt å utnytte digitale verktøy for undervisning og læring.
- b. Forstå samfunnsmessige implikasjoner av digital utdanning:
- Illustrere bevissthet om hvordan digital utdanning påvirker samfunnet, og tar opp kritiske spørsmål som digital rettferdighet, tilgang, inkludering og personvern.
- Synliggjøre de potensielle virkningene av digitale teknologier på utdanning, utvikling av arbeidsstyrken og sosioøkonomisk rettferdighet, og fremme en helhetlig forståelse av deres bredere samfunnsmessige implikasjoner.
- c. Navigere i juridisk og etisk terreng i digital utdanning:
- Oppsummere viktige juridiske og etiske aspekter ved digital utdanning, som dekker lover om opphavsrett, personvernforskrifter og etisk teknologipraksis.
- Oversette forståelse til praksis ved å opprettholde faglige standarder og etiske retningslinjer i utdanningsmiljøer, fremme ansvarlig og rettferdig bruk av teknologi på tvers av digitale og tradisjonelle klasserom
Ferdigheter:
- a. Støtte brukerne på en helhetlig måte:
- Bruke omfattende støtte og veiledning til elever, foreldre og kolleger om ulike digitale spørsmål, inkludert integrering av pedagogisk teknologi, digital kompetanse og nettsikkerhet.
- Bruke personlige og responsive støttestrategier for å møte ulike behov, preferanser og ferdighetsnivåer effektivt.
- b. Kommuniser effektivt:
- Artikuler komplekse digitale utdanningskonsepter og informasjon tydelig og effektivt til ulike målgrupper, inkludert elever, foreldre og kolleger.
- Skreddersy kommunikasjonstilnærminger for å møte behovene, preferansene og leseferdighetsnivåene til ulike interessenter, og fremme forståelse og engasjement.
- c. Samarbeid om problemløsning:
- Samarbeide med interessenter for å identifisere og adressere digitale utfordringer og muligheter innen utdanning, utvikle effektive løsninger og implementere beste praksis.
- Fremme effektivt samarbeid gjennom teamarbeid og kollektive problemløsningstilnærminger.
Liste over temaer
Dette emnet utdyper lærernes forståelse av deres rolle som ressurslærere i å adressere skjermbruk blant nye generasjoner. De utforsker hvordan digitale teknologier påvirker elevenes liv og læringsopplevelser, og anerkjenner behovet for å skape et støttende miljø der elevene føler seg komfortable med å diskutere sine skjermrelaterte opplevelser og bekymringer uten frykt for å bli utsatt for fordømmelse. Lærere får innsikt i kompleksiteten i digitale interaksjoner og lærer strategier for å effektivt veilede elevene i å navigere i dem.
Lærere lærer praktiske strategier for å forbedre elevenes digitale kompetanse og kritiske tenkningsevner. Lærere lærer hvordan de kan lære elevene å evaluere troverdigheten og påliteligheten til nettinformasjon, og gir dem mulighet til å skille mellom pålitelige og villedende kilder. I tillegg utforsker lærere metoder for å oppmuntre elevene til å kritisk analysere mediebudskap og representasjoner, slik at de kan navigere i det digitale landskapet med større dømmekraft og selvtillit.
Dette emnet understreker betydningen av samarbeidspartnerskap med foreldre, omsorgspersoner og interessenter for å støtte elevene i å administrere skjermbruk. Lærere utvikler kommunikasjonsstrategier for å engasjere seg med familier om skjermrelaterte problemer og gi ressurser og støtte for å fremme sunne skjermvaner hjemme. Videre utforsker lærere fordelene ved å samarbeide med fagfolk som skolerådgivere og teknologispesialister for å utvikle omfattende tilnærminger til skjermintegrasjon i utdanningsmiljøer, og sikre et sammenhengende og støttende miljø for elever både i og utenfor klasserommet.
Målsetting, nøkkelbegreper, ferdigheter som utvikles
Hovedmålet er å utdype lærernes forståelse av deres rolle som ressurslærere i adressering av skjermbruk blant nye generasjoner.
I tema 1 vil lærere utforske virkningen av digitale teknologier på elevenes liv og læring, og pleie et miljø der elevene åpent kan diskutere skjermrelaterte opplevelser. Lærere vil utvikle strategier for å veilede elevene gjennom digitale interaksjoner med selvtillit og motstandskraft, og styrke deres rolle i den digitale tidsalderen.
Læringsveiledning
Fordyp deg i kapittel 7 for å forstå digitale innvirkninger på studentliv. Dyrk en åpen dialog, veilede med empati og forståelse. Reflekter over erfaringer og bruk aktivt strategier for å heve rollen din som ressurspedagog for å maksimere effektiviteten i den digitale tidsalderen.
Motiverende kasus
Sarah, en dedikert voksenopplæringslærer, observerte en bekymringsfull trend blant elevene sine: konstant smarttelefonbruk i timene. Plaget av denne distraksjonen fordypet hun seg i rollen som ressurspedagog, fast bestemt på å løse problemet.
Gjennom ærlige samtaler med elevene avdekket Sarah dypere utfordringer, inkludert vanskeligheter med å håndtere digitale distraksjoner og skille mellom upålitelig og pålitelig informasjon på nettet. Motivert til å gjøre en forskjell, laget Sarah engasjerende aktiviteter om digital kompetanse og ansvarlig skjermbruk, og fremmet et støttende klasseromsmiljø der elevene følte seg komfortable med å diskutere bekymringene sine uten frykt for fordømmelse.
Over tid var Sarah vitne til positive endringer i elevenes holdninger og atferd til skjermer. Elevene ble oppmerksomme på vanene sine og engasjerte seg i kritiske samtaler. Sarahs innsats utløste samarbeid med foreldre, og ga elevene mulighet til å navigere i den digitale verden på en ansvarlig måte.
Tema 1 – Forstå rollen til en ressurspedagog
Når det gjelder å adressere skjermbruk blant nye generasjoner, spiller lærere en sentral rolle som ressurspedagoger. Dette innebærer en dyp forståelse av hvordan digitale teknologier påvirker elevenes liv og læringsopplevelser. Å skape et støttende miljø der elevene føler seg komfortable med å diskutere sine skjermrelaterte opplevelser er avgjørende. Dessuten må lærere navigere i kompleksiteten i digitale interaksjoner og utvikle strategier for å veilede elevene effektivt.
Til å begynne med må lærere forstå den dype innvirkningen digitale teknologier har på elevenes kognitive utvikling, sosiale interaksjoner og generelle velvære (Twenge, 2017). Forskning indikerer at overdreven skjermtid kan føre til ulike bivirkninger, inkludert redusert oppmerksomhetsspenn, dårlig søvnkvalitet og økt angstnivå (Przybylski & Weinstein, 2017). Ved å erkjenne disse implikasjonene kan lærere bedre forstå utfordringene elevene står overfor i den digitale tidsalderen.
I tillegg må lærere fremme et miljø med åpen dialog der elevene fritt kan uttrykke sine bekymringer om skjermbruk uten frykt for å bli dømt. Dette krever å skape et trygt rom for diskusjoner og aktivt lytte til elevenes erfaringer (Kidd & Ohler, 2012). Forskning tyder på at åpen kommunikasjon mellom lærere og elever fremmer tillit og øker elevenes engasjement (Cornell & Brodsky, 2007). For å oppnå dette kan lærere implementere strategier som åpne diskusjoner, reflekterende journalføring og peer-to-peer-delingsøkter. Åpne pedagogiske ressurser (OER) som “Digital Citizenship Curriculum” by Common Sense Education tilbyr leksjonsplaner og interaktive aktiviteter for å legge til rette for slike diskusjoner (Common Sense Education, nd).
Videre må lærere utvikle strategier for å effektivt veilede elevene i å navigere i det digitale landskapet. Dette inkluderer å lære elevene kritiske digitale ferdigheter, som å evaluere informasjon på nettet og skille mellom pålitelige og upålitelige kilder (Livingstone & Bulger, 2014). I tillegg bør lærere fremme ansvarlig digitalt medborgerskap og gi elevene mulighet til å ta informerte beslutninger om skjermbruken deres basert på bevis og personlige verdier (Ribble, 2017). For eksempel kan det å lære elevene hvordan de kritisk evaluerer informasjon på nettet gi dem mulighet til å ta informerte beslutninger om skjermbruken. Nettstedet «Media Smarts»-nettstedet tilbyr gratis ressurser og spill for å forbedre elevenes mediekompetanse (Media Smarts, nd).
Å forstå rollen til en ressurspedagog i å adressere skjermbruk blant nye generasjoner krever en mangefasettert tilnærming. Lærere må forstå virkningen av digitale teknologier, skape et støttende miljø for diskusjoner og utvikle strategier for å veilede elevene effektivt. Ved å gjøre det kan lærere gi elevene mulighet til å navigere i den digitale verden på en ansvarlig måte og øke trivsel i den digitale tidsalderen.
Tema 2 – Bygge digital kompetanse og kritiske tenkeferdigheter
Å dyrke digital kompetanse og kritisk tenkning blant elever er avgjørende for å navigere i den enorme mengden informasjon som er tilgjengelig på nettet. Dette emnet fokuserer på praktiske strategier for lærere for å fremme digital kompetanse og kritisk tenkning hos elevene sine.
For det første må lærere forstå viktigheten av digital kompetanse for å gjøre det mulig for elevene å effektivt evaluere nettinformasjon. Forskning av Livingstone og Bulger (2014) understreker betydningen av å lære studentene hvordan de kritisk vurderer troverdigheten og påliteligheten til nettkilder. For eksempel kan lærere bruke leksjonsplanen "Evaluering av nettsteder" fra Media Smarts-nettstedet for å lære elevene hvordan de kan analysere nettsteder for nøyaktighet, skjevhet og autoritet (Media Smarts, nd).
Videre bør lærere oppmuntre elevene til å kritisk analysere mediebudskap og representasjoner for å utvikle mediekompetanse. Ved å delta i aktiviteter som å dekonstruere annonser eller analysere nyhetsartikler, kan elevene lære å identifisere overtalelsesteknikker og medieskjevheter. " Ad Decoder"-øvelsen av Common Sense Education gir en øvelse som kan implementeres for studenter for å dekode annonser og forstå markedsføringsstrategier (Common Sense Education, nd).
Videre kan lærere gi elevene mulighet til å ta informerte beslutninger om skjermbruken deres basert på bevis og personlige verdier. Dette innebærer å lære studentene å gjenkjenne potensielle risikoer og fordeler med digitale teknologier og utvikle ansvarlige digitale medborgerskapsferdigheter. De kan for eksempel introdusere casestudier, artikler eller oppdatert infografikk som illustrerer virkningen av overdreven skjermtid på mental helse eller vise frem suksesshistorier om enkeltpersoner som utnytter digitale plattformer for positiv endring. I tillegg kan lærere bruke ressurser som sikkerhetsveiledninger på nettet, moduler for digital kompetanse og interaktive workshops for å lære elevene hvordan de kan gjenkjenne risikoene og fordelene med digitale teknologier og dyrke ansvarlige digitale medborgerskapsferdigheter. Gjennom denne innsatsen hjelper lærere elevene med å utvikle kritisk tenkning og etiske rammeverk som er avgjørende for å navigere i den digitale verden på en ansvarlig måte.
I tillegg kan lærere utnytte åpne utdanningsressurser (OER) som "Digital Literacy Assessment" av UNESCO, som skisserer de vanlige formålene med digitale ferdighetsvurderinger og utfordringene ved å vurdere digitale ferdigheter, inkludert dimensjonaliteten til digital kompetanse, virkningen av vurderingsdesign og applikasjoner og om vurderinger er rettferdige og pålitelige. (UNESCO, nd).
Å bygge digital kompetanse og kritisk tenkning er avgjørende for at elevene skal trives i den digitale tidsalderen. Ved å innlemme praktiske strategier og bruke relevante ressurser og OER-er, kan lærere utstyre elevene med ferdighetene de trenger for å navigere i det digitale landskapet på en ansvarlig måte og kritisk evaluere informasjonen de møter på nettet.
Tema 3: Establere samarbeidsfelleskap
Samarbeidspartnerskap med foreldre, omsorgspersoner og interessenter er avgjørende for å støtte elevene i å administrere skjermbruken effektivt. Dette emnet fokuserer på viktigheten av å bygge sterke relasjoner og engasjere seg med ulike interessenter for å fremme sunne skjermvaner blant elevene:
- For det første må lærere erkjenne betydningen av samarbeidspartnerskap for å håndtere problemer med skjermbruk helhetlig. Forskning av Anderson og Jiang (2018) fremhever den positive effekten av foreldre-skole-partnerskap på elevenes resultater, inkludert akademiske prestasjoner og sosio-emosjonell utvikling. For eksempel kan lærere samarbeide med foreldre og omsorgspersoner for å etablere konsekvente retningslinjer for skjermtid og styrke digitale medborgerskapsferdigheter hjemme (Anderson & Jiang, 2018).
- Lærere kan utnytte potensialet i samfunnspartnerskap for å forbedre støtte og ressurser for elevene. Samarbeid med lokale biblioteker, ungdomsorganisasjoner eller helsepersonell kan tilby studentene muligheter til å delta i skjermfrie aktiviteter, og pleie deres generelle velvære. Spesielt styrker initiativer som "Community Resources for Digital Well-being (for grades 9-11)" av Common Sense Education lærere med verdifulle ressurser og strategier for samarbeid med samfunnsorganisasjoner for å styrke elevenes digitale velvære (Common Sense Education, nd). Videre, innenfor EU, har målrettede prosjekter som DIGITAL WELLBEING @ SCHOOL (2021-1-IT02-KA220-SCH-000032599) blitt etablert for å utstyre lærere med effektive praksiser for å fremme digital velvære i utdanningsmiljøer (DIGITAL WELLBEING @ SCHOOL, nd).
- Videre kan lærere samarbeide med andre fagpersoner innenfor skolemiljøet, som rådgivere og teknologispesialister, for å utvikle omfattende tilnærminger til skjermintegrasjon. For eksempel kan lærere samarbeide med rådgivere for å løse underliggende problemer som bidrar til overdreven skjermtid, for eksempel stress eller angst. I tillegg kan teknologispesialister gi støtte og veiledning om effektiv implementering av digitale verktøy og plattformer i utdanningsmiljøer.
Å etablere samarbeidspartnerskap med foreldre, omsorgspersoner, samfunnsorganisasjoner og skolepersonell er avgjørende for å fremme sunne skjermvaner blant elever. Ved å anerkjenne viktigheten av disse partnerskapene og utnytte relevante ressurser og åpne utdanningsressurser (OER), kan lærere skape et støttende miljø som gir elevene mulighet til å navigere i den digitale verden på en ansvarlig måte.
Oppsummering av modulen
I det første temaet, fikk lærere utdypet sin forståelse av sin rolle som ressurslærere i å adressere skjermbruk blant nye generasjoner. De utforsket hvordan digitale teknologier påvirket elevenes liv og læringsopplevelser, og understreket viktigheten av å skape et støttende miljø for å diskutere skjermrelaterte bekymringer. Lærere fikk innsikt i digitale interaksjoner og lærte effektive strategier for å veilede elevene gjennom dem. Eksempler inkluderte interaktive workshops om digitalt medborgerskap og nettsikkerhet, mens OER-er som «Media Smarts»-nettstedet tilbyr gratis ressurser og spill for å forbedre elevenes mediekompetanse.
I det andre temaet lærte lærere praktiske strategier for å forbedre elevenes digitale kompetanse og kritisk tenkning. De lærte elevene å evaluere nettinformasjonens troverdighet og pålitelighet, og ga dem mulighet til å skille mellom pålitelige og villedende kilder. Lærere oppfordret også elevene til å kritisk analysere mediebudskap, slik at de kunne navigere i det digitale landskapet med selvtillit. Eksempler inkluderte interaktive leksjoner om mediekompetanse, med OER-er som Digital Literacy Assessment av UNESCO.
I det tredje emnet understreket lærere betydningen av samarbeidspartnerskap med foreldre, omsorgspersoner og interessenter for å støtte elevenes skjermbrukshåndtering. De utviklet kommunikasjonsstrategier for å engasjere familier om skjermrelaterte problemer og ga ressurser for å fremme sunne skjermvaner hjemme. I tillegg utforsket lærere samarbeid med fagfolk som rådgivere og teknologispesialister for å sikre en sammenhengende tilnærming til skjermintegrasjon i utdanningsmiljøer. Eksempler inkluderte workshops om foreldre-skole-partnerskap, mens "Community Resources for Digital Well-being (for grades 9-11)" av Common Sense Education ga veiledning for å engasjere seg med samfunnsorganisasjoner.
Quizspørsmål for selvevaluering
Ordliste over termer
Undervisnings-, lærings- og forskningsmateriell i ethvert medium, digitalt eller på annen måte, som er i det offentlige domene eller har blitt utgitt under en åpen lisens som tillater gratis tilgang, bruk, tilpasning og videredistribusjon av andre med ingen eller begrensede begrensninger. Kilde: DigCompEdu.
Digital kompetanse, som definert av EU, refererer til evnen til å få tilgang til, forstå, evaluere og lage informasjon ved hjelp av digital teknologi. Den omfatter en rekke ferdigheter, inkludert grunnleggende datakunnskaper, internettnavigasjon, kritisk tenkning om digitalt innhold, bevissthet om cybersikkerhet og ferdigheter i å bruke digitale verktøy for kommunikasjon, produktivitet og kreativitet. Denne definisjonen er i tråd med EU-kommisjonens handlingsplan for digital utdanning og initiativer som tar sikte på å fremme digitale ferdigheter og kompetanser for alle innbyggere.
[Kilde: den europeiske kommisjonen. (2018). Handlingsplan for digital utdanning.]
Prosessen med å analysere, syntetisere og evaluere informasjon eller argumenter for å gjøre begrunnede vurderinger eller beslutninger. Kritiske tenkere er i stand til å vurdere gyldigheten og relevansen av informasjon, identifisere skjevheter og antakelser, og konstruere godt støttede argumenter eller løsninger. [Kilde: Open University Teaching Critical Thinking Module]
En rolle som lærere tar på seg for å gi elevene de nødvendige ressursene, veiledningen og støtten for å navigere i kompleksiteten i den digitale verden. Ressurslærere legger til rette for diskusjoner, tilbyr praktiske strategier og gir elevene mulighet til å ta informerte beslutninger om deres digitale bruk. [Kilde: DigiAware-partnerskap]
Mengden tid brukt på å samhandle med digitale skjermer, inkludert smarttelefoner, nettbrett, datamaskiner og TV-er. Skjermbruk omfatter aktiviteter som å surfe på internett, bruke sosiale medier, spille videospill og se på videoer eller TV-serier.
[Source: DigiAware partnership]
Bibliografi og referanser
Funded by the European Union. Views and opinions expressed are however those of the author(s) only and do not necessarily reflect those of the European Union or the European Education and Culture Executive Agency (EACEA). Neither the European Union nor EACEA can be held responsible for them. Project number: 2023-1-NO01-KA220-ADU-
Norwegian 
English 
French 
Hungarian 
Spanish 
Portuguese 
Turkish